Mormonismen avviser den oldkirkelige distinksjon mellom én guddommelig natur og tre guddommelige personer som uttrykk for hellenistisk innflytelse, og foretrekker en bokstavelig forståelse av de antropomorfe gudsbeskrivelser som uttrykk for at Gud er et menneske som har realisert sitt potensial for guddommeliggjøring. Innenfor pinsebevegelsen er treenighetslæren avvist av den såkalte Oneness Pentecostalism, som ser Sønnen og Ånden som ulike framtredelsesformer for den éne Gud. I trosbevegelsen er dette kombinert med elementer fra mormonismen, og tanken er da at ved å tro som Gud skal mennesket binde Satan og sikre menneskets helse og lykke. I klassisk treenighetslære oppfattes forskjellen mellom Gud og menneske som absolutt, men likevel overvunnet gjennom inkarnasjonen. Når en erstatter dette med en modell hvor motsetningen mellom Gud og menneske tolkes i moralske kategorier, problematiseres det skapte, og målsetningen for menneskets utvikling blir frigjøring fra skaptheten.
展开▼
